Begrepet luksusfelle har blitt et økende problem i dagens samfunn. Spesielt utsatt er unge voksne, som nylig har fått kontroll over egen økonomi, eller som nylig har kommet i etableringsfasen. Det anslås at omkring 5 % av befolkningen i Norge sliter med gjentagende inkassokrav, kredittkortgjeld og/eller forbrukslån. Ordet assosieres ofte med å leve over evne, men det finnes også mennesker som går i luksusfellen etter omstilling eller permittering av jobb. Disse kan ha en klar formening om at ting snart vil ordne seg, og ta opp store lån for å skjerme familien.
I sin mest grunnleggende form handler luksusfellen om å bruke mer penger enn man tjener inn. Dette kommer igjen ofte fra en undervurdering eller misoppfatning av hvor mye penger man virkelig bruker. En liten sjokolade i lunsjen koster jo ikke såmye. Over tid vil forskjellen mellom forbruk og inntekt skape et større og større skille, som etter hvert kan se ut som et umulig fjell å bestige. Det er da ikke så uvanlig å føle håpløshet og fornektelse, slik som å nekte å åpne regninger.
Lag budsjett
Det første steget for å ta tak i egen økonomi bør alltid være å få en realistisk oversikt over hvor mye man faktisk bruker. Her må alt av småkjøp, klær, sko, lunsj og impulskjøp med, i tillegg til større poster som boliglån, leie, forbrukslån, forsikring, barnebidrag, strøm og diverse andre abonnement. Før også opp alt av inntekter (etter skatt) like møysommelig. Målet er å alltid gå ut av hver måned med litt inntekter til overs. Disse kan spares til en regnværsdag, slik som at bilen ryker eller fryseren må repareres.
Dersom man har store problemer med overforbruk og motivasjon kan også en bit av overskuddet fra hver måned gå i en sparekonto som en belønning for god egenøkonomi. Dette kan være ting som en ferietur, en god middag, en tur på byen, eller alt annet som kan gi positiv motivasjon til å holde seg på matta.
Under føringen og vurderingen av eget budsjett bør man gå noen runder med seg selv. Trenger du virkelig det abonnementet? Den ukentlige turen på kjøpesenteret? Kan du være sosial med venner uten å gå ut? Noen ganger kan det være snakk om langsiktige endringer, men andre ganger vil en kortsiktig innstramming være nok til å få ting på rett kjøl.
Betal kredittkortgjelden først
Kredittkortgjelden er en av de dyreste gjeldene du kan ha. Rentene er ofte skyhøye og med mange kredittkort kan det bli fort gjort å miste oversikten. Hvis du vet at du har litt for lett for å dra kredittkortet, kan det være en fordel å fysisk klippe opp kortene for å unngå videre bruk. Noen kan beholde ett kort til nødstilfeller, men det kan fort bli fristende å falle tilbake til gamle vaner. Klipp også opp nye kredittkort som kommer i posten, og meld fra til selskapene, hvis du kan, om at du ikke ønsker å motta flere tilbud.
Snakk med banken
Med mange forskjellige forbrukslån blir det mange regninger å holde oversikt over. Hvis du ikke har bolig du kan sette i pant, kan det fremdeles være banker som er villige til å gi ett større forbrukslån, dersom dette brukes til å betale ned andre forbrukslån. Du vil da kunne forholde deg til en regning og en bank, fremfor flere forskjellige. Ofte vil denne samlingen av utgifter føre til lavere renter og lavere månedsregning totalt.
Snakk med kreditorene
Dersom banken ikke er villig til å gi deg et forbrukslån for å betale de andre lånene, kan det lønne seg å ringe kreditorene. Det kan være veldig vanskelig å ta kontakt og innrømme situasjonen, men mange selskaper kan være villige til å dele ett stort beløp opp i flere månedlige småbeløp. Fra deres side er jo det viktigste at pengene blir betalt, selv om det i noen tilfeller kan ta lenger tid enn avtalt.